Naturen nett no
Dette e en blogg hvor eg publiserer mine naturopplevelser. Eg vil svært gjerne at lesere tar kontakt om de har noe å dele med meg eller andre lesere av bloggen.
torsdag 5. april 2012
tirsdag 13. desember 2011
En stemningsfull aften på kaien på Hauglandhella
November er normalt en regntung og stormfull måned, men en og annen gang kan vi oppleve slike kvelder som eg fikk ta del i en uke inn i måneden. Var på vei hjem fra arbeid, da jeg bare måtte ta en sving ned på Hauglandskaien.
Eg blir andektig av å oppleve naturen i en slik farveprakt. Takknemlig over at det vakre som vi kan få ta del i på denne planeten, gir eg Herren pris for det.
Disse bildene ble tatt med et 300 mm objektiv og mitt Nikon D60 digitale speilreflekskamera.
Disse to bildene er tatt med i underkant av ett minutt og tredve sekunders opphold. På den tiden har fargene spilt fra å oppleves som en brannfakkel, til en asur blå nyanse. Dette gir inntrykk av at vi har en malermester som bruker penselen sin med en dråpe som treffer himmelen i ett sett.
Her får man inntrykk av at skogen står i brann bakom åskammen.
Bildene gir en herlig stemning over en nydelig november kveld ved Hauglandskaien i 2011. Kos dere med fargespekteret i de ulike bildene.
Eg blir andektig av å oppleve naturen i en slik farveprakt. Takknemlig over at det vakre som vi kan få ta del i på denne planeten, gir eg Herren pris for det.
Disse bildene ble tatt med et 300 mm objektiv og mitt Nikon D60 digitale speilreflekskamera.
Disse to bildene er tatt med i underkant av ett minutt og tredve sekunders opphold. På den tiden har fargene spilt fra å oppleves som en brannfakkel, til en asur blå nyanse. Dette gir inntrykk av at vi har en malermester som bruker penselen sin med en dråpe som treffer himmelen i ett sett.
Her får man inntrykk av at skogen står i brann bakom åskammen.
Bildene gir en herlig stemning over en nydelig november kveld ved Hauglandskaien i 2011. Kos dere med fargespekteret i de ulike bildene.
Insekter og edderkoppdyr på Askøy.....
Skogsbjørn eller flått, er vel det edderkoppdyret som har skapt størst angst de siste 5-6 årene hos folk som går i skog og mark. Denne lille krabaten har gitt mange mennesker en dårligere hverdag etter at de er blitt bitt. Husdyr og katter spesielt, er ofte befengt med flått, dette pga. at de vandrer rundt i busk og kratt. Man finner de ofte i huset etter at de er falt av katter eller hunder. Da er som oftest flåtten full av vertens blod, så da er det enkelt å kvitte seg med den.
Artikkel fra Store norske leksikon:
Skogbjørn, skaubjønn, skaumann, hanntikk, Ixodes ricinus, en flått som er vert for spiroketbakterien Borrelia burgdorferi, som forårsaker Lymes sykdom eller borreliose. Smitten skjer fra flåtten ved bitt eller ved at flåtten knuses når man klør seg og smittestoffet trenger gjennom huden. Ved flåttbitt skal flåtten fjernes så fort som mulig. Dette gjøres best ved at man tar et godt tak med en pinsett og vrir mot urviseren.
Forfatter: Tone Tønjum
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: skogbjørn. (2011-12-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.sml_artikkel/skogbjørn
Teger er et av de insektene vi møter til daglig i hagen eller i skog og mark. De fins i utallige farger og med ulike fasonger, det gir meg stor glede å fotografere disse insektene.
Artikkel fra Store norske leksikon:
Teger, Heteroptera, insektunderorden i ordenen nebbmunner. Omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter. Munndelene er sugende/stikkende, forvingene er halvdekkvinger (se insekter), bakvingene er klare, eller vinger kan mangle. Kroppen er mer eller mindre flattrykt. De fleste teger har stinkkjertler, som hos ungstadiene munner på bakkroppens overside, mens de hos imago munner på bakbrystets underside. Noen, som stinkteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret som hos andre kan være velluktende. Flere vannteger har giftkjertler som munner i stikkesnabelen. Teger har ufullstendig forvandling. De varierer sterkt både i størrelse (1–120 mm), form og farge. Mange tropiske arter er praktfullt farget.
De fleste teger er plantesugere, en del er rovdyr, noen er blodsugere på mennesker og varmblodige dyr, og en liten familie, Polyctenidae,er ektoparasitter på tropiske flaggermus.
Systematisk deles tegene i to hovedgrupper: vannteger (bl.a. ryggsvømmere) med korte følere som ligger skjult på hodets underside, og landteger hvis følere er lange og synlige ovenfra. Den mest artsrike landtegefamilien er bladtegene, hvortil bl.a. hører epletege, hagetege og pæretege. Av andre familier nevnes vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.
Forfatter: Kunnskapsforlagets papirleksikon
Denne artikkelen er tilgjengelig under en fri lisens. Artikkelen ble sist endret (se historikk).
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: teger. (2011-12-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/teger
Artikkel fra Store norske leksikon:
Skogbjørn, skaubjønn, skaumann, hanntikk, Ixodes ricinus, en flått som er vert for spiroketbakterien Borrelia burgdorferi, som forårsaker Lymes sykdom eller borreliose. Smitten skjer fra flåtten ved bitt eller ved at flåtten knuses når man klør seg og smittestoffet trenger gjennom huden. Ved flåttbitt skal flåtten fjernes så fort som mulig. Dette gjøres best ved at man tar et godt tak med en pinsett og vrir mot urviseren.
Forfatter: Tone Tønjum
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: skogbjørn. (2011-12-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.sml_artikkel/skogbjørn
Teger er et av de insektene vi møter til daglig i hagen eller i skog og mark. De fins i utallige farger og med ulike fasonger, det gir meg stor glede å fotografere disse insektene.
Artikkel fra Store norske leksikon:
Teger, Heteroptera, insektunderorden i ordenen nebbmunner. Omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter. Munndelene er sugende/stikkende, forvingene er halvdekkvinger (se insekter), bakvingene er klare, eller vinger kan mangle. Kroppen er mer eller mindre flattrykt. De fleste teger har stinkkjertler, som hos ungstadiene munner på bakkroppens overside, mens de hos imago munner på bakbrystets underside. Noen, som stinkteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret som hos andre kan være velluktende. Flere vannteger har giftkjertler som munner i stikkesnabelen. Teger har ufullstendig forvandling. De varierer sterkt både i størrelse (1–120 mm), form og farge. Mange tropiske arter er praktfullt farget.
De fleste teger er plantesugere, en del er rovdyr, noen er blodsugere på mennesker og varmblodige dyr, og en liten familie, Polyctenidae,er ektoparasitter på tropiske flaggermus.
Systematisk deles tegene i to hovedgrupper: vannteger (bl.a. ryggsvømmere) med korte følere som ligger skjult på hodets underside, og landteger hvis følere er lange og synlige ovenfra. Den mest artsrike landtegefamilien er bladtegene, hvortil bl.a. hører epletege, hagetege og pæretege. Av andre familier nevnes vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.
Forfatter: Kunnskapsforlagets papirleksikon
Denne artikkelen er tilgjengelig under en fri lisens. Artikkelen ble sist endret (se historikk).
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: teger. (2011-12-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/teger
søndag 27. november 2011
En tur til Stemmo med bestefar
En tur med bestefar til Stemmo på Dalen er spennende, spesielt etter at himmelen har velsignet oss med masse regnvann. Det ble mye vatnen av bortimot tre dager med konstant regn. Opphold kom bare timer før bildet ble tatt, så vannstanden var enda høyere da svigerfar var innom 2-3 timer tidligere.
Vannmasser som dette gjør det ekstra spennende for en 4-åring, godt han har forstand til å holde seg borte fra kanten.
"Bestefar, se kor mye skum det e her"!!!!! Store øyne ble det da gutten oppdaget naturens skumbad.
Etter en tur på Dalen, var det kjekt å komme over denne rødstrupen i en grantopp like ved huset i Orrhaugvegen. Var ikkje lett å oppdage den med det første, men tonene dens avslørte oppholdsstedet. En fin tur for liten og stor ble det no i alle fall.
lørdag 19. november 2011
Oklungen, Porsgrunn
En tur til Balestadhogstet, der vi overnattet i en hytte med utedo og uten elektrisitet, ga som sagt tidligere en flott tur i skogen for sopplukking. Der var det selvfølgelig sommerfugler å se og ellers en del fugler. Hørte skrikene til en rovfugl uten å få øye på den, sannsynlig en våk etter skrikene å dømme.
Fant en måler som jeg brukte litt tid på å få fotografert, da den fløy fra lynghaug til lynghaug ute på et myrlendt område.
På et område lenger nede mot hovedveien til Oklungen, kom vi over en eng med mange arter sommerfugler, en av de var denne Admiralsommerfuglen 'Vanessa atalanta'.
Denne sommerfuglarten Orangegullvinge 'Lycaena virgaureae' var det mange eksemplarer av på en eng like før hovedveien.
Fant en måler som jeg brukte litt tid på å få fotografert, da den fløy fra lynghaug til lynghaug ute på et myrlendt område.
På et område lenger nede mot hovedveien til Oklungen, kom vi over en eng med mange arter sommerfugler, en av de var denne Admiralsommerfuglen 'Vanessa atalanta'.
Denne sommerfuglarten Orangegullvinge 'Lycaena virgaureae' var det mange eksemplarer av på en eng like før hovedveien.
fredag 11. november 2011
Follesemarken og Krokåsdalen.
Etter en tur i Follesemarken og Krokåsdalen i mai 2010, fant eg det på sin plass å dele noen insekt- og fugle-bilder med dere. Jeg tok dette bilde av en skomaker på en pytt i nærheten av Follese skole. Blir alltid spennende bilder av insekter som kan gå på vannet.
En rødstrupe eller 'Erithacus brubecula' på latin om man vil, satt i et tre og sang så vakkert. Dette var i Krokåsdalen og der har jeg tatt turen igjen, det e en nydelig natur i denne flotte dalen med mye fugleliv og et lite tjern midt i dalen.
Follesevatnet lå der som et blått teppe i skogen, det ble en flott kontrast til skog og myr. Det ligger en bolig på vatnet østre bredd, de e heldige eierne som har fått bygge her.
En annen som kan konkurrere med rødstrupen i sang er svarttrosten 'Turdus merula', denne befant seg i Folleseskogen i nærheten av Follesevatnet. Det blir fortryllende med vakker fuglesang, når man går tur i skog og mark.
Denne falleferdige hytten står i sørenden av Follesevatnet, her bodde det i sin tid en mann alene etter det eg har hørt. Huset preger naturen rundt med sitt nærvær og gir en tanker om fordums tid og hvordan menneske levde i nærhet med naturen.
søndag 30. oktober 2011
Dalen på Søre Haugland, Askøy
På vei fra åpningen av Stemmo, helt ytterst i Dalen før bebyggelsen, kom eg over en Gråhegre(Ardea cineria) eller fiskehegre, også kalt bare hegre eller heire. For en del år tilbake hekket det et hegrepar på Dalen. En vinter fant eg den ene av hegrene skutt i noen trær over Loneelvo, dette var for meg miljøkriminalitet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)