Dalen på Søre Haugland, Askøy

På vei fra åpningen av Stemmo, helt ytterst i Dalen før bebyggelsen, kom eg over en Gråhegre(Ardea cineria) eller fiskehegre, også kalt bare hegre eller heire. For en del år tilbake hekket det et hegrepar på Dalen. En vinter fant eg den ene av hegrene skutt i noen trær over Loneelvo, dette var for meg miljøkriminalitet.

Stemmo på Dalen

Har nå vært med på åpningen av Stemmo på Dalen. Den e blitt restaurert, slik at den ska stå frem så lik den opprinnelig var i hine hårde dager. Svigerfar, Paul Tveit var den siste som fløtte i Loneelvo og i Pollelvo i 1963. Svigerfar har fortalt at han vasset i vannet for å få dradd tømmeret frem til Stemmo fra Krabbetjønne og områdene rundt. Det sies at Stemmo ble påbegynt ca. 1885 og at Olaus Krøger(1828-1911) tok initiativet til dette. Dette for å få vann til drift av en sirkelsag ved Helletjønn i Loneelva, Hauglandshella.




Stemmo sett fra Brune, så mye vann har ikkje vært sett på indre delen av Dalen siden 60-tallet.

Tur til Hedmarkstoppen folkehøyskole

Da yngste datteren vår begynte på folkehøyskole ved Hamar i 2010, var det naturlig at vi besøkte henne. I Stange kommune kom barnebarnet mitt og undertegnede kjørende, da jeg ble oppmerksom på denne elgkua i en kornåker. Måtte vekke 3-åringen som var sovnet, han måtte jo få med seg skogens dronning.

Store Arøya, Langesundet i Vestfold

Det ble en tur til Telemark og Vestfold i sommer som skrevet tidligere. På Store Arøya i Langesundet fikk jeg oppleve en idyllisk skjærgård, finnes vistnok enda noen fastboende her.






Jeg gikk meg en tur tvers over øya og kom frem til en eiendom som kalles Fredriksens gård. På en eng som ikke var slått fikk jeg fotografert en del sommerfugler. Like ved lå det en lita hytte, ved denne var det en grasbakke som det sydet av liv på. Flere vakre Tiriltungeblåvinger fant sin føde der sammen med en del andre arter som Dagpåfugløye og Rapssommerfugl.






Dagen ble kronet med nydelig middag hos vertskapet som serverte rådyr og kylling med tilbehør. Takk for en flott opplevelse i Telemark og Vestfold skjærgård.

Høst e soppsanking tid....

I høst har eg tatt meg tid til å høste av naturen sitt matkammer. Har hatt to turer her på Haugland for å sanke kantareller 'Cantharellus cibarius'. Dette er skogens gull og smaker himmelsk. Det er den eneste soppen jeg sanker, da jeg er sikker på denne. På turen til Oklungen i Telemark var vi på tur i skogen, der kom jeg over store mengder av denne matsoppen. En halv bærepose ble plukket i løpet av et lite kvarter, det ble ikkje tid til mer. Bæreposer i plast er i grunnen ikkje en god løsning for plukk og oppbevaring av sopp, men ka gjør man ikkje i nøden stund. Soppen bør legges ut til børsting og tørking så fort man kommer hjem, da vil den beholde konsistens og være til behag for både øye og gane. Kantarellene er blitt tørket i ovn i 70 Celsius, med ovnsdøren på gløtt i 5-6 timer. Dette må ses etter, da det fort kan bli for lenge. I et tilfelle ble de ristet i stekepanne, slik at vannet i soppen tørket opp. I siste forsøk brukte eg rapsolje som eg stekte den i før den fryses. Er nok mest fornøyd med metoden med stekeovn og langpanne, for deretter å fryse soppen. Kantarellen har en svak krydder smak og er perfekt på pizza eller som soppstuing til vilt eller annet kjøtt. Hmmmm.... alt det gode som soppen kan brukes til får vi ta et annet sted.

August 2011

Tok meg noen fridager på Østlandet, nærmere bestemt i Telemark og Vestfold. Besøkte familien til min svigersønn. Selvfølgelig var der sommerfugler å fotografere der og, observerte også et rådyr noen kilometer før Langgangen i Telemark. Reiste tilbake om skolen som min yngste datter gikk på(Hedmarkstoppen folkehøyskole). Fikk et regnvær som fulgte meg store deler av veien vestover, stoppet faktisk, da jeg nærmet meg Vestlandet. På Golsfjellet kom jeg over er røy i veikanten, stoppet for å ta bilder av henne, men hun ønsket ikkje det. Bildene ble uklare og hun fløy selvfølgelig vekk fra meg, men opplevelsen har eg jo i minne.

Svigermor og svigerfar er glade i fuglene som kommer og besøker fuglebrettene deres, dette gjelder sommer som vinter. De henger alltid ut kokosnøtter og bruker skallet til å legge mat i når kokosen er oppspist. En av gjestene er sjeldnere enn de andre, det er den kraftige Spettmeisen 'Sitta europaea'. Den tar for seg av frø og godsaker og får være i fred fra andre meisearter og grønnfinken. Typisk for Spettmeisen, den er eneste fuglen som kan klatre nedover trestammen med hodet vendt ned.