En stemningsfull aften på kaien på Hauglandhella

 November er normalt en regntung og stormfull måned, men en og annen gang kan vi oppleve slike kvelder som eg fikk ta del i en uke inn i måneden. Var på vei hjem fra arbeid, da jeg bare måtte ta en sving ned på Hauglandskaien.

Eg blir andektig av å oppleve naturen i en slik farveprakt. Takknemlig over at det vakre som vi kan få ta del i på denne planeten, gir eg Herren pris for det.

Disse bildene ble tatt med et 300 mm objektiv og mitt Nikon D60 digitale speilreflekskamera.

Disse to bildene er tatt med i underkant av ett minutt og tredve sekunders opphold. På den tiden har fargene spilt fra å oppleves som en brannfakkel, til en asur blå nyanse. Dette gir inntrykk av at vi har en malermester som bruker penselen sin med en dråpe som treffer himmelen i ett sett.

Her får man inntrykk av at skogen står i brann bakom åskammen.

Bildene gir en herlig stemning over en nydelig november kveld ved Hauglandskaien i 2011. Kos dere med fargespekteret i de ulike bildene.

Insekter og edderkoppdyr på Askøy.....

Skogsbjørn eller flått, er vel det edderkoppdyret som har skapt størst angst de siste 5-6 årene hos folk som går i skog og mark. Denne lille krabaten har gitt mange mennesker en dårligere hverdag etter at de er blitt bitt. Husdyr og katter spesielt, er ofte befengt med flått, dette pga. at de vandrer rundt i busk og kratt. Man finner de ofte i huset etter at de er falt av katter eller hunder. Da er som oftest flåtten full av vertens blod, så da er det enkelt å kvitte seg med den.


Artikkel fra Store norske leksikon:
Skogbjørn, skaubjønn, skaumann, hanntikk, Ixodes ricinus, en flått som er vert for spiroketbakterien Borrelia burgdorferi, som forårsaker Lymes sykdom eller borreliose. Smitten skjer fra flåtten ved bitt eller ved at flåtten knuses når man klør seg og smittestoffet trenger gjennom huden. Ved flåttbitt skal flåtten fjernes så fort som mulig. Dette gjøres best ved at man tar et godt tak med en pinsett og vrir mot urviseren.

Forfatter: Tone Tønjum

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: skogbjørn. (2011-12-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.sml_artikkel/skogbjørn

Teger er et av de insektene vi møter til daglig i hagen eller i skog og mark. De fins i utallige farger og med ulike fasonger, det gir meg stor glede å fotografere disse insektene.

Artikkel fra Store norske leksikon:
Teger, Heteroptera, insektunderorden i ordenen nebbmunner. Omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter. Munndelene er sugende/stikkende, forvingene er halvdekkvinger (se insekter), bakvingene er klare, eller vinger kan mangle. Kroppen er mer eller mindre flattrykt. De fleste teger har stinkkjertler, som hos ungstadiene munner på bakkroppens overside, mens de hos imago munner på bakbrystets underside. Noen, som stinkteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret som hos andre kan være velluktende. Flere vannteger har giftkjertler som munner i stikkesnabelen. Teger har ufullstendig forvandling. De varierer sterkt både i størrelse (1–120 mm), form og farge. Mange tropiske arter er praktfullt farget.

De fleste teger er plantesugere, en del er rovdyr, noen er blodsugere på mennesker og varmblodige dyr, og en liten familie, Polyctenidae,er ektoparasitter på tropiske flaggermus.

Systematisk deles tegene i to hovedgrupper: vannteger (bl.a. ryggsvømmere) med korte følere som ligger skjult på hodets underside, og landteger hvis følere er lange og synlige ovenfra. Den mest artsrike landtegefamilien er bladtegene, hvortil bl.a. hører epletege, hagetege og pæretege. Av andre familier nevnes vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.


Forfatter: Kunnskapsforlagets papirleksikon

Denne artikkelen er tilgjengelig under en fri lisens. Artikkelen ble sist endret (se historikk).

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: teger. (2011-12-13) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/teger

En tur til Stemmo med bestefar

En tur med bestefar til Stemmo på Dalen er spennende, spesielt etter at himmelen har velsignet oss med masse regnvann. Det ble mye vatnen av bortimot tre dager med konstant regn. Opphold kom bare timer før bildet ble tatt, så vannstanden var enda høyere da svigerfar var innom 2-3 timer tidligere.

Vannmasser som dette gjør det ekstra spennende for en 4-åring, godt han har forstand til å holde seg borte fra kanten.

"Bestefar, se kor mye skum det e her"!!!!! Store øyne ble det da gutten oppdaget naturens skumbad.

Etter en tur på Dalen, var det kjekt å komme over denne rødstrupen i en grantopp like ved huset i Orrhaugvegen. Var ikkje lett å oppdage den med det første, men tonene dens avslørte oppholdsstedet. En fin tur for liten og stor ble det no i alle fall.

Oklungen, Porsgrunn

En tur til Balestadhogstet, der vi overnattet i en hytte med utedo og uten elektrisitet, ga som sagt tidligere en flott tur i skogen for sopplukking. Der var det selvfølgelig sommerfugler å se og ellers en del fugler. Hørte skrikene til en rovfugl uten å få øye på den, sannsynlig en våk etter skrikene å dømme.

Fant en måler som jeg brukte litt tid på å få fotografert, da den fløy fra lynghaug til lynghaug ute på et myrlendt område.

På et område lenger nede mot hovedveien til Oklungen, kom vi over en eng med mange arter sommerfugler, en av de var denne Admiralsommerfuglen 'Vanessa atalanta'.

Denne sommerfuglarten Orangegullvinge 'Lycaena virgaureae' var det mange eksemplarer av på en eng like før hovedveien.

Follesemarken og Krokåsdalen.

Etter en tur i Follesemarken og Krokåsdalen i mai 2010, fant eg det på sin plass å dele noen insekt- og fugle-bilder med dere. Jeg tok dette bilde av en skomaker på en pytt i nærheten av Follese skole. Blir alltid spennende bilder av insekter som kan gå på vannet.










En rødstrupe eller 'Erithacus brubecula' på latin om man vil, satt i et tre og sang så vakkert. Dette var i Krokåsdalen og der har jeg tatt turen igjen, det e en nydelig natur i denne flotte dalen med mye fugleliv og et lite tjern midt i dalen.

Follesevatnet lå der som et blått teppe i skogen, det ble en flott kontrast til skog og myr. Det ligger en bolig på vatnet østre bredd, de e heldige eierne som har fått bygge her.


En annen som kan konkurrere med rødstrupen i sang er svarttrosten 'Turdus merula', denne befant seg i Folleseskogen i nærheten av Follesevatnet. Det blir fortryllende med vakker fuglesang, når man går tur i skog og mark.

Denne falleferdige hytten står i sørenden av Follesevatnet, her bodde det i sin tid en mann alene etter det eg har hørt. Huset preger naturen rundt med sitt nærvær og gir en tanker om fordums tid og hvordan menneske levde i nærhet med naturen.

Dalen på Søre Haugland, Askøy

På vei fra åpningen av Stemmo, helt ytterst i Dalen før bebyggelsen, kom eg over en Gråhegre(Ardea cineria) eller fiskehegre, også kalt bare hegre eller heire. For en del år tilbake hekket det et hegrepar på Dalen. En vinter fant eg den ene av hegrene skutt i noen trær over Loneelvo, dette var for meg miljøkriminalitet.

Stemmo på Dalen

Har nå vært med på åpningen av Stemmo på Dalen. Den e blitt restaurert, slik at den ska stå frem så lik den opprinnelig var i hine hårde dager. Svigerfar, Paul Tveit var den siste som fløtte i Loneelvo og i Pollelvo i 1963. Svigerfar har fortalt at han vasset i vannet for å få dradd tømmeret frem til Stemmo fra Krabbetjønne og områdene rundt. Det sies at Stemmo ble påbegynt ca. 1885 og at Olaus Krøger(1828-1911) tok initiativet til dette. Dette for å få vann til drift av en sirkelsag ved Helletjønn i Loneelva, Hauglandshella.




Stemmo sett fra Brune, så mye vann har ikkje vært sett på indre delen av Dalen siden 60-tallet.

Tur til Hedmarkstoppen folkehøyskole

Da yngste datteren vår begynte på folkehøyskole ved Hamar i 2010, var det naturlig at vi besøkte henne. I Stange kommune kom barnebarnet mitt og undertegnede kjørende, da jeg ble oppmerksom på denne elgkua i en kornåker. Måtte vekke 3-åringen som var sovnet, han måtte jo få med seg skogens dronning.

Store Arøya, Langesundet i Vestfold

Det ble en tur til Telemark og Vestfold i sommer som skrevet tidligere. På Store Arøya i Langesundet fikk jeg oppleve en idyllisk skjærgård, finnes vistnok enda noen fastboende her.






Jeg gikk meg en tur tvers over øya og kom frem til en eiendom som kalles Fredriksens gård. På en eng som ikke var slått fikk jeg fotografert en del sommerfugler. Like ved lå det en lita hytte, ved denne var det en grasbakke som det sydet av liv på. Flere vakre Tiriltungeblåvinger fant sin føde der sammen med en del andre arter som Dagpåfugløye og Rapssommerfugl.






Dagen ble kronet med nydelig middag hos vertskapet som serverte rådyr og kylling med tilbehør. Takk for en flott opplevelse i Telemark og Vestfold skjærgård.

Høst e soppsanking tid....

I høst har eg tatt meg tid til å høste av naturen sitt matkammer. Har hatt to turer her på Haugland for å sanke kantareller 'Cantharellus cibarius'. Dette er skogens gull og smaker himmelsk. Det er den eneste soppen jeg sanker, da jeg er sikker på denne. På turen til Oklungen i Telemark var vi på tur i skogen, der kom jeg over store mengder av denne matsoppen. En halv bærepose ble plukket i løpet av et lite kvarter, det ble ikkje tid til mer. Bæreposer i plast er i grunnen ikkje en god løsning for plukk og oppbevaring av sopp, men ka gjør man ikkje i nøden stund. Soppen bør legges ut til børsting og tørking så fort man kommer hjem, da vil den beholde konsistens og være til behag for både øye og gane. Kantarellene er blitt tørket i ovn i 70 Celsius, med ovnsdøren på gløtt i 5-6 timer. Dette må ses etter, da det fort kan bli for lenge. I et tilfelle ble de ristet i stekepanne, slik at vannet i soppen tørket opp. I siste forsøk brukte eg rapsolje som eg stekte den i før den fryses. Er nok mest fornøyd med metoden med stekeovn og langpanne, for deretter å fryse soppen. Kantarellen har en svak krydder smak og er perfekt på pizza eller som soppstuing til vilt eller annet kjøtt. Hmmmm.... alt det gode som soppen kan brukes til får vi ta et annet sted.

August 2011

Tok meg noen fridager på Østlandet, nærmere bestemt i Telemark og Vestfold. Besøkte familien til min svigersønn. Selvfølgelig var der sommerfugler å fotografere der og, observerte også et rådyr noen kilometer før Langgangen i Telemark. Reiste tilbake om skolen som min yngste datter gikk på(Hedmarkstoppen folkehøyskole). Fikk et regnvær som fulgte meg store deler av veien vestover, stoppet faktisk, da jeg nærmet meg Vestlandet. På Golsfjellet kom jeg over er røy i veikanten, stoppet for å ta bilder av henne, men hun ønsket ikkje det. Bildene ble uklare og hun fløy selvfølgelig vekk fra meg, men opplevelsen har eg jo i minne.

Svigermor og svigerfar er glade i fuglene som kommer og besøker fuglebrettene deres, dette gjelder sommer som vinter. De henger alltid ut kokosnøtter og bruker skallet til å legge mat i når kokosen er oppspist. En av gjestene er sjeldnere enn de andre, det er den kraftige Spettmeisen 'Sitta europaea'. Den tar for seg av frø og godsaker og får være i fred fra andre meisearter og grønnfinken. Typisk for Spettmeisen, den er eneste fuglen som kan klatre nedover trestammen med hodet vendt ned.

Dagene går.....

Ja så gikk dagene, vi e kommet ut i juli og vi har fått kjenne på varmen i skrivende stund. Askøy har et yrende fugleliv og noen hemmeligheter, dette e en av de...deler et bilde av en ung hønsehauk med dere, men hvor den holder til, se det er hemmeligheten. Har jo en forkjærlighet for sommerfugler, men det finner så mye flott ute i skog og mark at eg bare må ta nokken foto.

Nå e vi kommet langt ut i 2011.

Sitter og venter på telefon om en tur i skogen, skal ut for å se om det finnes hønsehauk som hekker i et rede her på Askøy. Tenker at det kan bli bra bilder av slikt.

I februar hadde eg en tur til Øygarden, ved Sture terminalen svevde en havørn. Eg var heldig, den kom seilende rett mot meg. Fikk noen bra bilder, men der og da ønsket eg meg en 700mm linse. Blitt mer kresen på bildene etter å ha tatt vel 20.000 i løpet av 23 måneder. Eller e eg blitt mer kresen? Tar jo bilder av alt som finnes av insekter og småkryp, fugler og annet som kommer innenfor linsens radius.